Jeg har møtt mennesker som er utrolig opptatt av problemer. Problemelskere kaller jeg dem! De snakker om problemene sine igjen og igjen. Og de er ofte de samme i år som i fjor – og som tidligere år. Mor og bestemor har gjerne også de samme problemene. Det har liksom blitt sånn i deres familie. Nærmest en tradisjon. Sånn er det også i en del bedrifter…

Det fine med problemer er at de kan løses. Da jeg ble ung mamma som 15 åring, uten utdannelse og med masse personlige utfordringer, ble jeg nødt til å løse problemer for å klare meg. Jeg gjorde derfor alle problemer til noe morsomt. Jeg sluttet å ergre meg over dem og begynte heller å like dem når de dukket opp. Og det gjorde de. I hopetall. De ble ofte som store klumper med utfordringer som virket uløselige..

Måten jeg løste problemer på var å splitte dem opp – tok for meg problem for problem – da løste floken seg ofte opp. Og jeg fikk ”kick” av å klare å løse dem.

Problemer er ikke en hindring. Jeg synes de er en gave. For når problemer er løst, har det skjedd en utvikling, en fremdrift. Du er plutselig på en ny arena, med et nytt perspektiv som kan gi deg nye muligheter!

Derfor bør vi både ta i mot og ønske oss slike gaver! Og i stedet for å bruke tiden på å snakke om dem, bør vi heller fokusere på løsning. Visste du at vi bruker 80 % av tiden på å snakke om problemer og bare 20% på løsningen av dem? Det burde være omvendt – da vil verden se annerledes ut…

«Når barn lærer mer om og får være sammen med hunder, så utvikler de empatiske evner og respekt for dyr, natur og andre mennesker øker.»

Vi som jobber i en bransje med mange mennesker må ta med oss hjertet på jobben. Og vi må ha empati og evne å sette oss inn i situasjonen til andre. Kunder så vel som medarbeidere.

Hvis jeg er usikker på en kandidat under et jobbintervju, så kan det hende jeg finner på å stille spørsmålet: Har du hund?

Det er selvfølgelig ikke noe galt i å ha katt eller kanin.

Men å snakke litt om hvorfor man har, eller ikke har dyr, kan være nyttig for å bli kjent med folk. Jeg er oppvokst på gård med geit, ku, hest, katt og kaniner og hund, – og jeg har alltid hatt hund. Store og små.

Akkurat nå har jeg av praktiske grunner og mye reisevirksomhet ikke hund. Og jeg savner den hver dag. Når jeg kommer hjem og åpner ytterdøren, og det ikke kommer en hund imot meg, ja da faller hjertet mitt litt.

Derfor skal jeg få hund til jul. Det står øverst på ønskelisten min, i dag som da jeg var 9 år, og fikk min første hund, en puddel som het Winnie…

Her er jeg med hundene mine av rasen Grand Danois: THE Dog og MIMI

Bobo, en liten hund som er veldig praktisk å reise med.